CTN

Begravelsen var utrolig fin. Den startet kl.12 i dag på Ski Rådhusteater.
Jeg må si jeg ble overrasket over hvor mange som stilte opp. Selv kom jeg, pappa og Mats :)
Begravelsen var spesiell, fordi det handlet liksom bare om Birgit.
I kristelige begravelser er det så mye fokus på Gud og Jesus. Dette var kun om Birgit.
Jeg likte også at det ble så fortalt så mye om henne. Jeg tror folk fikk et annet syn på henne.
Jeg tror at de som ikke kjente henne, fikk bli litt kjent med den hun var, og ikke bare kjenne
henne som "søstra til Nora". Vi var en enorm folkemenge, så at folk gråt kunne høres.
Vi hørte de små snufsene i ny og ned. For å si det sånn: alle satt med snørrpapir og helt blanke øyne.

I går, da jeg pakket ting i baggen, tenkte jeg ikke på strømper.
Kun det viktigste: kjole, sko og smykker.
Så i dag tidlig da vi parkerte på Ski Storsenter og gikk gjennom senteret og ut igjen ved kinoen,
fikk jeg kjenne litt på den bitende kulda. Det var ikke så ille da.
Det var først når begravelsen foregikk utendørs at jeg begynte å merke det.
Etter å ha blitt stående ute et sted mellom 15-30 min, hadde jeg helt hvite ben og rosa-lilla føtter.
3 stykker pekte på bena mine, så det var sikkert ikke et pent syn :p
Jeg hadde ikke følelse i føttene og oppover da jeg satte meg i bilen igjen.
I bilen satt pappa og varmet føttene mine hele veien hjem.
Han lo godt da han kjente hvor kald jeg var. Deretter dro vi hjem.
Mats var så dårlig pga. hjernerystelsen, og det var han som hadde bilen, ellers ville jeg blitt med
videre til siste stopp. Men kanskje det var like greit likevel? Litt familietid er bare bra.



Hele terrenget var dekket av frost i dag. 0 snø, men masse, masse frost!



Julie, Silje og Camilla <3



Kirkegården



Birgits grav. Julie sang Eric Clapton - Tears in Heaven da de rullet ned kisten.
Vi sang også den i Ski Rådhusteater.
Den hadde blitt glemt blant de utvalgte sangene som ble spilt, så hele forsamlingen sang den
da Jostein spurte. Det ble spilt mye Kent også, og en annen svensk sang + Eva Cassidy - Over
the Rainbow.



Jeg klarte bare ikke å ta bilder av mennesker i sorg i dag.
Jeg følte at det ville være mangel på respekt. Det gikk bare ikke, så bildene er det jeg vil kalle
ganske upersonlige, noe jeg egentlig er litt fornøyd med i dag.

Jeg har hatt null motivasjon til å blogge. Verden føles så umenneskelig nå.
Det er som om vi frastøter kjærlighet og alle dør eller blir skadd. Hvorfor kommer ting i puljer?
Kan det ikke skje litt og litt? Slik at man ikke får dype spor i det som skal være en bra tid.

I helgen ble broren min ranet og fikk hjernerystelse som følge av det.
3 menn hadde tydeligvis fulgt med da han tok ut penger av minibanken.
En av dem slo til ham i bakhodet slik at han svimte av.
Da han var bevisst igjen hadde de tatt pengene og han kjente en hånd som gravde i lommen
etter mer: kort og lignende.
Han tok tak i hånden til denne mannen og dro den ut av lomma hans: heldigvis for ham, kom
det mennesker akkurat da. Hvis ikke hadde nok værre ting skjedd.
Men selv om legen ikke vil at han skal kjøre bil osv, gjør han det. Og han burde ikke.
Jeg er litt sur på ham nå, men kun fordi jeg er glad i ham. Det er bare at jeg ser hvor dårlig han er...

Jeg kjenner 3 par som det har blitt slutt med den siste tiden, og det er flere som jeg ikke kjenner
like godt, men som det også har blitt slutt mellom.
2 personer jeg har snakket litt med har også mistet noen... Alt er så trist for tiden :(

Birgit er død og Regine Stokke er død (jeg kjente dog ikke henne).
Og Nora? Jeg beklager for at jeg ikke ble med på den siste biten av begravelsen i dag.
Jeg hadde utrolig dårlig samvittighet, men Mats var så dårlig. Han hadde bilen, og du kjenner pappa...
Så derfor måtte vi hjem. Første han gjorde var å kaste opp da vi kom hjem.
Ellers hadde jeg nok blitt med. Håper det ikke gjorde noe :(

Jeg merker også hvor utrolig blakke alle er for tiden.
Jeg vet det er typisk rundt juletider, men i år er det helt ekstremt synes jeg!
Selv må jeg bruke minimalt med penger, noe som er uvandt og rart for meg.
Jeg kan ikke kjøpe meg smågodt i friminuttene på skolen med mindre jeg må!
(f.eks. kjøpe salat hvis jeg har glemt matpakke)

Og sist, men ikke minst: døgnrytmen min er helt rotete!
Jeg har ikke hatt en ordentlig natts søvn siden Birgits død.
Jeg har sovet 4-5 timer hver natt de to siste ukene: noe jeg ikke er vandt til. Vanligvis sover jeg 6-7 timer og er mer opplagt.
Jeg sovner i timene, i gangen i friminuttene osv. you name it! Og det er da folk liker å skremme meg.
Of course: jeg klandrer dem ikke :p Er alltids gøy å skremme folk som ikke er forberedt på det :p
I dag sovnet jeg nesten i badekaret, og hjemme i Oslo har jeg nesten sovnet på pc tastaturet.

Det er  i slike stunder vi er nødt til å passe på hverandre. "We've got to stick it together!"



Silje og meg :D



Nora og meg <3





Haha! Elsker deg lille linselus! :D

Hadde det suuuper kos med dere i går! Spess da jeg filmet dere når dere danset :p
Vær så snill å legg den ut på facebook Nora! Den er helt konge! :D
Ser fram til fredag og håper vi kan være like ofte sammen når ting kommer seg til hektene
igjen, som nå :) Har hatt det kjempe gøy med deg og dere andre den siste tiden <3